- MOTEN I BAROKKEN
I Italia, på slutten av 1500-talet, oppstod en stilretning kalla barokken, og det starta først innan målekunst, skulptur og arkitektur. Barokken spreidde seg raskt til resten av Europa og også til andre kunstartar, heile 1600-talet kallas derfor barokkens tidsperiode. Renessansekunsten var for rein og for lite kunstferdig ifølge barok kunstnarane, men vi finner den same interessa for dei klassiske formane. Barokkperioden kan beskrivast med tre ord: overdådig, storslått og mangfaldig. «Moten er historia sitt speil» sa Ludvig 14. som var konge i Frankrike. Dette hadde han rett i, kledinga på 1600-tallet er som barokken er i kunst, arkitektur og litteratur, han er dramatisk og pompøs, og full av detaljar som ein fort la merke til.
Moten starta eigentleg svært enkelt med Henrik 4., han villa vise tjenerne sine at måtehald, òg i klesstil, ville rette opp økonomien til staten. Han var så enkelt kledd at han blei retta av hoffet då han gjekk med lappar på olbogane. Men då var hundreåret nytt, og det var ingen som bestemde korleis moten skulle vere. Med Maria de’ Medici frå Italia, kom parykkar og laushår og falske skjønnhetsplettar, som skulle gøyme det som måtte gøymast. Mennene gjekk i stramme bukser og kvinnene måtte gå med fleire skjørt utantil kvarandre for å få ein illusjon av større hofter. Då Ludvik 14. fikk makta blei moten det som kledde han. Det var lange, krøllete parykker, høyhælte sko med røde hæler og smale trange knebukser for å vise frem det peneste på han, som var bena. Når vi snakkar om mote var dette mennenes hundreår. Eit antrekk kunne ha flere hundre sløyfer og dei bar fleire kjeder av sølv og gull. Moten blei til der makta låg, og på 1600-talet var Frankrike det mektige midtpunktet i Europa. Frå hoffet i Paris spreie moten seg ved påkledningen av små dukkar som blei sendt til hoffa rundt om i verda. Solkongen forstod fort at moten var viktig for handlar og produksjonar av tekstilar. Dei smale buksene og høge parykkane gav levebrød og pengar til mange arbeidarar og handelsmenn. Typisk for 1600-talet var den ytre prakta og den skitne baksida. Mengdene av pynt, som verken kunne reinsast eller vaskas, og de fleste stoffa blei bruka til dei var stive av skitt før dei blei kasta. Parykkane blei smurde inn i sukker og smør, derfor blei dei ein plass kor rotter og mus lika å vere, noko som gjorde dei lite reinslege. Spørsmål: 1. Med kva for tre ord kan barokkperioden beskrivast? 2. Korleis starta moten? 3. Kva kjenneteikne moten til Ludvig 14? 4. Kva var typisk for moten på 1600-talet? |
|